Når ble fylla inngangsbilletten til studentlivet?
- for 17 timer siden
- 2 min lesing
Fadderuka skal være starten på studentlivet, men for noen kan den også bli starten på en festkultur der alkohol blir billetten inn til fellesskapet. Det bør vi utfordre.
Tenk deg en 19-åring som kommer til en ny by. Hun kjenner ingen. Hun møter faddergruppen sin for første gang og håper på én ting: å finne venner og føle at hun hører til.
Så kommer spørsmålet: skal hun bli med på pub og fest for å være en del av gjengen, selv om hun egentlig ikke ønsker å drikke? Eller skal hun takke nei og risikere å gå glipp av det sosiale fellesskapet?
Når pubbesøk, fest og alkohol blir en del av det offisielle fadderprogrammet, sender det et signal om hva som hører til i fellesskapet. Den som drikker, trenger kanskje ikke å tenke over det. Men for den som ikke drikker, kan signalet være langt tydeligere: Dette er måten vi blir kjent på. Dette er stedet du bør være.
Da hjelper det lite å si at "ingen tvinger deg til å drikke". For press handler ikke alltid om at noen heller alkohol i glasset ditt. Det kan også handle om frykten for å gå glipp av noe, om frykten for å være den som ikke blir med, eller om følelsen av at et nei betyr at du havner utenfor.
Fadderuka er ikke bare en tilfeldig samling fester. Den er organisert nettopp for å introdusere nye studenter til et nytt miljø. Den første tiden kan få stor betydning for hvem man blir kjent med, hvilke fellesskap man finner, og om man føler seg hjemme på studiestedet. Da bør vi stille et enkelt spørsmål: Hvem designer vi dette fellesskapet for? Hvis svaret er "alle nye studenter", må også aktivitetene være utformet med alle i tankene.
Studentorganisasjonene og universitetene bør derfor sørge for at det offisielle fadderprogrammet har en tydelig alkoholfri profil. Det handler ikke om å bestemme hva studenter gjør på fritiden, men om hva institusjonene selv velger å legge til rette for og organisere som en del av den offisielle mottakelsen av nye studenter.
Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2022 ønsker 61 prosent av studentene flere alkoholfrie arenaer. Ønsket er særlig utbredt blant kvinnelige studenter. I tillegg oppgir 18 prosent av studentene at de har latt være å delta på studentarrangementer fordi det drikkes for mye alkohol.
Det er derfor svært gledelig å lese i BT 7. august at VID Bergen har etablert en edrugruppe under fadderuken. Edrugruppen viser at det finnes gode, inkluderende alternativer - og kan være en modell til etterfølgelse for høgskoler og universiteter over hele landet.
Universitetene bør sørge for at studentlivet starter med mer enn en forventning om festing og drikking. Ja, også med edrue faddergrupper.
Friheten til å feste forsvinner ikke fordi fadderprogrammet er alkoholfritt. Men friheten til å la være å drikke blir større.
Da bør ikke fylla være inngangsbilletten.
-Jostein Solbakken, styreleder
