Oppmerksomheten rundt kvinner og alkoholbruk har økt de siste årene. Historisk sett har alkoholbruk vært assosiert med menn, men flere kvinner opplever nå alkoholskader og problemer knyttet til dette.
Det er gjort mange undersøkelser på dette temaet de siste 30 årene og resultatet viser det samme: kvinners alkoholkonsum og relaterte problemer øker. Et fellestrekk for undersøkelsene viser at kvinner relativt sett har økt sitt alkoholforbruk mer enn menn. I en undersøkelse Av og til har gjort, fra 2021 om det norske drikkemønsteret oppgir 27 prosent av kvinnene at de drikker minst én gang per uke. Hva betyr så dette for kvinnehelsen?
Kvinner har en tendens til å oppleve større skader av alkohol enn menn, dette på grunn av biologiske og sosiale faktorer. Biologisk sett har kvinner generelt lavere vekt, høyere fettandel og mindre andel vann i kroppen. Alkohol løses godt i vann og fordeler seg derfor i vannholdig kroppsvev, som blant annet muskelvev.
Det er viktig å være bevisst på risikoene knyttet til overdrevent alkoholforbruk, og hvordan forebygge og behandle alkoholrelaterte problemer hos kvinner. Vi kvinner er rett og slett mer sårbare, og utsatt for helseproblemer på grunn av overforbruk av alkohol.
Når kvinner drikker alkohol, brytes det ned i leveren på samme måte som hos menn. Men kvinner har en lavere andel av et enzym som kalles alkoholdehydrogenase, enn menn, noe som gjør at alkoholen brytes ned langsommere. Dette kan føre til høyere nivåer av giftige stoffer i blodet over lengre tid, dette kan øke risikoen for leverskader og andre helseproblemer.
Å drikke på menns premisser vil øke kvinnenes risiko for både ulykker, skader og avhengighetsproblemer.
Hvis en mann og en kvinne skulle dele en flaske vin ut fra samme grad av beruselse, måtte mannen få to tredjedeler og kvinnen en tredjedel av flasken. Dette kommer av at kvinner som oftest er mindre og lettere enn menn. Men det skyldes også at en kvinne har mer fettvev, og dermed mindre kroppsvæske enn en mann. Kvinner forbrenner alkohol langsommere enn menn. Dette innebærer at kvinner risikerer alkoholskader ved lavere bruk enn menn.
Kilde: Alkohol og livsstil – Strategier for moderasjon Fanny Duckert)
Det er viktig å skille mellom det mange anser som «vanlig alkoholbruk, og det som blir betegnet som alkoholmisbruk og rusavhengighet, men grensene kan være mindre enn man tenker og tror.
En fersk rapport fra Regjeringen (NOU 2023:5) viser at kvinners rusavhengighet skiller seg fra menns. Kvinner blir raskere rusavhengige enn menn, og de går raskere gjennom de ulike stadiene i utviklingen av rusavhengighet.
Risiko for problemer og skader øker med alkoholforbruk.
Det er ingen klar grense for hva som utgjør et trygt konsum av alkohol med tanke på den totale helseeffekten. Ukentlig konsum over 14 standardenheter for kvinner og under 21 standardenheter for menn regnes av Verdens helseorganisasjon (WHO) som storkonsum. 14 enheter tilsvarer eksempelvis 9,2 halvlitere med pils. Dette betyr altså at om du er dame, og drikker gjennomsnittlig ca. 9 halvlitere med pils i uken, ligger du absolutt i faresonen for å bli rusavhengig.
Et høyt alkoholforbruk øker også faren for utvikling av enkelte sykdommer, og føre til andre helseutfordringer og skader. La oss se litt nærmere på disse.
Brystkreft: Brystkreft er den vanligste kreftformen blant norske kvinner. Kvinner som drikker alkohol daglig og mer enn én enhet per dag, har økt risiko for brystkreft. Studier viser at risikoen øker med mengden alkohol som konsumeres. Selv moderat alkoholforbruk, som rundt to glass vin daglig, øker risikoen for kreft. I Europa er brystkreft den mest vanlige kreftformen blant kvinner, med over 1500 nye tilfeller hver dag. I 2020 ble alkohol knyttet til nærmere 40.000 tilfeller av brystkreft i regionen, ifølge WHO.
Demens: Alkohol i store mengder er skadelig for hjernen, og en velkjent risikofaktor for å utvikle demens. Sammenhengen mellom et høyt alkoholforbruk og demens har vist seg å være spesielt tydelig i de tilfellene hvor demensen har rammet de under 65 år.
Påvirkning av søvn: Alkohol påvirker REM-søvnen, som er viktig for å føle seg opplagt neste dag. En vanlig natt inneholder vanligvis seks eller syv REM-sykluser, men alkoholinntak kan redusere dette til bare én eller to. Selv om man kanskje føler seg trøtt og sovner lettere etter å ha drukket alkohol, vil søvnkvaliteten vanligvis være dårligere. Studier viser at kvinner ofte opplever mer søvnforstyrrelser enn menn etter alkoholinntak på grunn av ulik alkoholforbrenning mellom kjønnene.
Graviditet: Det anbefales sterkt at gravide avstår fra å drikke alkohol, da alkohol og graviditet ikke bør blandes. Eksponering for alkohol tidlig i svangerskapet øker risikoen for fosterskader, og jo mer og hyppigere alkoholinntak gjennom graviditeten, desto større er risikoen. Fosteret får samme alkoholmengde som moren gjennom morkaka og navlestrengen, men fordi leveren ikke kan bryte ned alkohol fullt ut, kan fosteret oppleve høyere promille og lengre rus enn moren. Dette kan påvirke utviklingen av celler og organer, spesielt hjernen, som er under utvikling gjennom hele fosterlivet og kan få varige skader av alkohol.
Fysisk og mental helse:
Alkoholmisbruk hos kvinner kan påvirke både fysisk og mental helse, samt deres personlige og sosiale liv. Det er viktig at kvinner som sliter med alkoholproblemer får tilgang til riktig behandling og støtte. Stigma rundt alkoholavhengighet bør reduseres, slik at det er lettere å føle seg trygge på å søke hjelp. Prosjektet Eldre, alkohol og legemidler jobber for å øke kunnskapen om avhengighet og redusere skam knyttet til rusproblemer, og oppfordrer kvinner til å ta modige valg for å bedre sin situasjon.
Hva skjer når man blir eldre?
Eldre drikker hyppigere enn før og er storforbrukere av vanedannende legemidler. Kombinasjon av alkohol og vanedannende legemidler er uheldig og kan få alvorlige helsekonsekvenser for de eldre. Vi har behov for mer kunnskap innenfor dette feltet i Norge, noe som kan bidra til å fremme eldres helse.
Tekst: Fagartikkel, demens & alderspsykiatri vol. 21 – nr 4 – 2017, 22. jan 2018
Jo eldre vi blir, dess mindre muskelmasse har vi å fordele alkoholen på. Forbrenningen reduseres, og organene blir mer slitne. Det gjør at vi tåler alkohol dårligere, blir sterkere beruset og er mer utsatt for både skader og sykdommer enn da vi var yngre. For eldre tar det dessuten lengre tid før alkoholen er ute av kroppen. Denne fysiologiske endringen gjør at man med samme mengde alkohol som kroppen tidligere «håndterte» greit, gir en høyere konsentrasjon av alkohol i blodet, som i tillegg varer lengre, noe som i seg selv kan dette føre til akutt større fare for svimmelhet og fall, og forsterke følelser som nedstemthet og irritabilitet.
Det påvirker også fordøyelse, ved at næringsopptaket blir redusert. I et lengre perspektiv øker alkoholbruk hos eldre, som tidligere nevnt, faren for demens, flere typer kreft i tillegg til hjerte og karsykdommer.
Samtidig vet man at bruk av legemidler øker jo eldre man blir. Ifølge tall fra NHI er andelen personer over 65 år ca. 20% av befolkningen og økende, og de forbruker 40-50% av alle reseptpliktige medikamenter. I Norge er det funnet et gjennomsnittlig forbruk på 4-5 reseptpliktige medikamenter + 2 ikke-reseptpliktige medikamenter blant eldre. Kombinasjonen alkohol og legemidler kan forsterke bivirkningen av medisiner og for eksempel øke faren for svimmelhet, noe som øker risikoen for fall og bruddskader. Dette kan også redusere eller forstyrre virkningen av det legemiddelet skal behandle, som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk, søvnproblemer, kreft og leversykdommer.
Vanskelig å prate om?
Skamfølelsen fører til at rusavhengighet oftere blir oversett av kvinnene selv, sammenliknet med menn. Mange kvinner kvier seg for å ta opp rusbruk med legen. Det gjør at kvinner i større grad ikke får den behandlingen de trenger.
Mitt inntrykk av at mange leger og sykepleiere kvier seg for å spørre pasienter om hvor mye alkohol de drikker, alkoholbruk er på en måte noe som skal tilhøre den intime sfæren, som kan føles vanskelig å gå inn på i en samtale. Skamfølelsen blir dermed større og terskelen for å søke hjelp kan føles høyere for kvinner enn den kanskje er for menn. Dette må det bli en slutt på dersom folk skal få god og fullverdig behandling oppfølging.
– Å redusere skam og stigmatisering knyttet til rus er noe vi i DNT - Edru Livsstil jobber aktivt med. Vi ønsker å formidle kunnskap om avhengighet og årsaker knyttet til dette for å redusere følelsen av skam. Vår holdning skal være at alle som tar valget om å gjøre viktige endringer i livet, er modige.
Vi mener det er viktig å ta vare på vår helse på alle områder, inkludert alkoholbruk, og vi mener det er viktig å huske at alkohol kan være en usunn vane som får konsekvenser for vår fysiske og mentale helse.
Vi kvinner er spesielt sårbare for alkoholens negative påvirkning på kroppen og alkohol kan føre til økt risiko for ulike former for kreft, leversykdommer og hjerte- og karsykdommer. Det kan også påvirke vår mentale helse negativt.
Jeg vil oppfordre alle oss kvinner til å være mer bevisste på sitt alkoholinntak, og huske at vi kan reagere annerledes på alkohol enn menn. La oss ta vare på vår helse ved å ta gode valg, og øke bevisstheten rundt kvinner og alkoholbruk.
På den måten kan vi være gode forbilder for våre døtre, søstre og venninner, og vise at det er mulig å ha det gøy og nyte livet uten å overskride våre grenser når det gjelder alkohol.
Lin-Merethe Waagenes, fungerende generalsekretær